Lungetestgasser brukes ved måling av de ulike lungefunksjonene. Hensikten er enten å måle alveolær diffusjonskapasitet i lungene (lungefunksjon med CO som undersøkelseskomponent) eller blodstrømmen i lungene for å få hjerteminuttvolumet (hjerte-lungefunksjon med for eksempel acetylen som undersøkelseskomponent).
Å vurdere lungefunksjonen med hensyn til gassopptaket eller diffusjonen, og da først og fremst av oksygen, har vært en velkjent metode helt siden begynnelsen av 1900-tallet.
Denne vurderingen av lungefunksjonen er basert på en måleteknikk der det brukes to eller flere inhalerte sporgasser. Målingen skjer ved innånding av lungetestgass med en kjent konsentrasjon av sporgass. Lungefunksjonen beregnes ved hjelp av konsentrasjonsforandringen av sporgassene i utåndingsluften etter en eller noen få innåndinger.